22. desember

«Det er mye trøst i ei lita lykt»

Et juleminne

(Linda Sønsteby)

Knirke godt under skoa på lillekar’n
Der’n slepe bamsen sin over kjerkjegar’n
Sjølknept pysjamas med nisser på
Og topplua hass far hengenes på skrå

Det er noen som mangler i livet hass
En som hadde så hjertens stor plass
Ved stein står ei lykt hænn lyt tenne på
Der ligg’n bæssfar å kviler nå

Et juleminne er ælt som er att
Gjømt i hjerte som en diger skatt
Når hænn blir vaksen og er bæssfar sjøl
Ska’n servere historien på ei fjøl

Det mye trøst i ei lita lykt
En plass å gå tel, det føles trygt
Dom tenner opp lyset og prater litt mæ’n
Før dom rusler hematt tel julekvæln

Et juleminne er ælt som er att
Gjømt i hjerte som en diger skatt
Når hænn blir vaksen og er bæssfar sjøl
Ska’n servere historien på ei fjøl

Lykta tenne dom hår eneste kvæll
Så om’n er borte, så lev’n lell

Et juleminne er ælt som er att
Gjømt i hjerte som en diger skatt
Når hænn blir vaksen og er bæssfar sjøl
Ska’n servere historien på ei fjøl


Kommentarer er stengt.

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑

Oppdag mer fra Advent i vegen je bor

Abonner nå for å fortsette å lese og få tilgang til hele arkivet.

Fortsett å lese