Denni kalender’n er en del ta det større viseprosjektet «Vegen je bor i». Bak hår luke ligg ei ny historie – ei vise, et minne, et glimt ta livet langs vegen.
Et univers ta viser å førrtæljinger om livet i et småsamfunn – sett både innantel å utantel. Små historier fra ei bygd, slik hu kænn vara hen som helst i lændet. Ælle tekst’n er i ferd med å bli tonesatt, ei førrsterkning ta steminger i vegen min.
Bygdedyret, vesenet du antagelig ha ant følelsen ta, det du aner ferten ta bak persienner, butikkhyller hell kjøkkenvinduer. Vesenet som bor i øss ælle – i større hell mindre grad, som kviske, vurdere å dømme.
Men i vegen je bor lev samtidig bygdedyna. Et ord tjuvlånt ta’n Anders Kippersund, som så presist fange det trøstende ved å leve tett på næn. Det mjuke, usynlige nettet ta varme å omtanke, som breies over bygda når livet dræg seg tel.
Gjennom a Unni i nummer 39, som følje med fra kjøkkenvinduet sitt, men åsså gjennom stemmen tel dom som bor langs vegen, får vi små innblikk i skjulte sorger, små drømmer å store hemmeligheter.
Je har prøvd å tegne et ærlig bilde ta det å miste, å bæra, å høre tel å ta de små øyeblikka som avsløre åkken vi egentlig er.
God tur!
Les mer om mine andre virker her: lindasonsteby.no
Og takk tel’n KodeBjørn for all teknisk bistand på denni websiten!