5. desember

«Så var det itte slik a Unni hadde meint, at a Solveig er så innmari lettbeint…»

Nr. 22 – Innom hårt hus

(Linda Sønsteby)

Solveig har bynt å jobbe på kontor
Hu er sjefen tel ’n Svein, Edvins bror
Det ryktes at dom ofte jobbe seint
Å at hu kænn vara nokså lettbeint

Marie på søtten, å’n Dag bo på gard’n
Hennes ektefelle og eneste barn
Fasaden er nymalt og skjule så mangt
Hu i 39 ha itte gjette riktig så langt

Innom hårt hus er det mye som skjer
A Solveig driv å trene oppatt nyopererte kner
Tossdar går a tur førbi huset hass Svein
Hu lik rutiner og kvile ved såmmå stein

Stillferdig dame, sjøl i stutte skjørt
Og det er lite hu gjør som er tilslørt
Hu lik bære å pynte seg
Å muntre opp’n Dag, da hænn er kjei

Trofast arbe a Solveig tel seine kveld’n
Førr å tjene tel Dag’s gamle spellegjeld
Så lyse det på kontoret tel både ni og ti
Men der er det lite hemmelighetskremmeri

Innom hårt hus er det mye som skjer
A Solveig driv å trene oppatt nyopererte kner
Tossdar går a tur førbi huset hass Svein
Hu lik rutiner og kvile ved såmmå stein

Så var det itte slik a Unni hadde meint
At a Solveig er så innmari lettbeint…